Rødgrønn barnevernpolitikk møter motbør i regjeringens egne rekker. Nærmest en rasering av institusjonstilbudet, advarer Rogaland Arbeiderparti.

Solfrid Rød – Fontene  Publisert 21.04.2010

Nedbyggingen av akuttinstitusjoner er i strid med Soria Moria-erklæringens målsetting om et differensiert barnevern, mener fylkespolitiker i Rogaland Siv-Len Strandskog (Ap).

– Jeg er bekymret for at det nå er direktoratet og Bufetat som styrer, og at denne styringen ikke er i tråd med politiske vedtak. Vi politikere må passe på at vi ikke bli systemforsvarere, barnevernet skal være under politisk styring, sier Strandskog til Fontene.

En bærebjelke
Som Fontene skrev fredag forsvarer Barne- og likestillingsdepartementet nedbyggingen av institusjoner. Barn har det best i fosterhjem, mener departementet.

Siv-Len Strandskog og stortingsrepresentant Torfinn Opheim (Ap) har bedt om møte med den politiske ledelsen i departementet. Det finner sted i morgen torsdag.

Da vil Oppheim og Strandskog minne om at et differensiert institusjonstilbud er en av bærebjelkene i et kvalitetssikret barnevern.

Traumatiserte barn taper
Det er den lange fosterhjemskøen og varsko fra barnevernet i Stavanger som har fått de to politikerne til å reagere. De er bekymret for de mest traumatiserte barna, de som trenger et kvalitativt godt institusjonstilbud i en kritisk situasjon.

«Mange barn er så skadet og traumatisert at de ikke kan nyttegjøre seg beredskaps- eller fosterhjem som det første tilbudet», skriver Oppheim og Strandskog i en pressemelding.

Radert ut
De to understreker at Rogaland Arbeiderparti deler Bufetats målsetting om at barn så langt det er mulig bør plasseres i fosterhjem framfor i institusjon. Men ulike barn trenger ulike tiltak, påminner Oppheim og Strandskog.

De kaller akuttinstitusjonene et sikkerhetsnett, «et sikkerhetsnett som nå blir radert ut og erstattet med noe som umulig kan bli kvalitativt og forutsigbart nok», ifølge de to rogalandspolitikerne.

Depresjon og angst kan behandles effektivt via Internett. Som de første i verden har svenskene tatt metoden i bruk som et vanlig tilbud. Mot angst fungerer internettbehandling like bra som gruppeterapi, og mot mild og moderat depresjon fungerer den svært bra når den settes inn tidlig. Det viser en doktorgradsavhandling ved Karolinska Institut i Sverige, som forsvares 23. april.

Av INGRID SYNNØVE TORP
Aftenposten: Publisert: 17.04.10 kl. 23:12

Behandlingen kalles kognitiv adferdsterapi, og baserer seg blant annet på at tankemåten vår er viktig for hvordan vi handler og føler oss. Det er kjent at slik terapi har god virkning på flere psykiske lidelser, men behandlingstilbudet er lite.

Først i verden
Ved den psykiatriske klinikken Psykiatri Sydvest i Stockholm jobber ti psykologer og leger med å innrullere og følge opp pasienter via Internett. Sverige er første land i verden som inkluderer internettbehandling i det vanlige tilbudet for folk med psykiske lidelser.

Hit henvises folk via spesialister, eller de melder seg på eget initiativ, forteller psykolog Viktor Kaldo.

– De kan søke via en nettportal. En psykiater møter pasientene og stiller diagnose, og har de et problem vi tilbyr behandling for – som sosial fobi, panikkangst eller depresjon – kan de gjerne begynne behandlingen allerede noen dager etter.

Der man ellers hører om måneds- og årelange behandlingskøer i psykiatrien, kan pasientene ved Internetpsykiatri.se få et tilbud i løpet av to uker.

Siden oppstarten i 2007 har rundt 2000 personer med psykiske problemer gjennomført det svenske programmet gjennom forskningsprosjekter eller som vanlig terapi. I fjor behandlet «internettklinikken» 700–800 personer. Bare i denne regionen av Sverige tar 100000 pasienter medisiner mot angst eller depresjon. Tilgangen til psykologisk behandling er begrenset og varierer fra sted til sted.

Istedenfor piller
Også i Norge er behandlingstilbudet knapt. Rundt 20 prosent av oss rammes av depresjon i løpet av livet, rundt 3 prosent rammes av panikksyndrom – anfall med symptomer som hjerteklapp, skjelvinger og svimmelhet. Helsedirektoratet anslår at tre av fire deprimerte ikke får behandling. De som får behandling, får i hovedsak medikamenter.

Et av målene med det svenske prosjektet, er at internetterapi skal bli et alternativ til medikamenter. Det er samtidig en mulighet til å nå mange pasienter som i dag ikke har noe tilbud. Psykolog Viktor Kaldo tror også denne formen for behandling kan fungere som et lavterskeltilbud.

– Noen synes kanskje det er enklere å snakke med noen via Internett enn ansikt til ansikt. Det er også mer fleksibelt enn vanlig terapi, fordi man kan gjennomføre behandlingen på kvelder og i helger.

Utfordringer
Mange har motforestillinger mot internettbehandling fordi de frykter konsekvensene av mangelen på menneskelig kontakt. I en forskningsrapport fra 2004 tar psykolog Jason Zack og e-terapi-gründer Cedric Speyer opp flere utfordringer ved nettbehandling:

For terapeuter kan det være vanskelig å skille ut de pasientene som vil ha behov for annen, og kanskje mer intens oppfølging. Noen signaler kan være vanskelige å fange opp gjennom skriftlig kommunikasjon. Klientene må være flinke til å uttrykke seg skriftlig, for at terapien skal fungere. Ettersom pasienten og terapeuten ikke snakker sammen direkte, er det større fare for misforståelser.

Jan Bergström, som står bak den svenske studien, sier til Sveriges Radio at internettbehandling ikke er noe man gjennomgår helt på egen hånd. –I løpet av behandlingen utsetter man seg for vanskelige ting, og man trenger oppfølging. Men den trenger ikke være ansikt til ansikt, den kan for eksempel skje via e-post, sier han.

Kognitiv adferdsterapi via internett koster vesentlig mindre enn gruppeterapi, går det frem av Bergströms oppgave.

– Behandlingen koster 70 kroner i uken og pågår i 12 uker, sier Viktor Kaldo.

Det er ikke for å spare penger at institusjonene i barnevernet nå bygges ned, sier statssekretær Henriette Westhrin (SV). Barn har det bedre i fosterhjem, mener departementet. Fontene skrev før påske om ansatte i barnevernet som anklager staten for å rasere omsorgsinstitusjonene. Nå kommer svaret fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Vi ønsker en vridning fra institusjon til fosterhjem. Det er den faglige anbefalingen vi har fått og den politiske linja vi har lagt oss på, sier statssekretær Henriette Westhrin (SV) i BLD.

Eirik Dahl Viggen, Fontene - Publisert 16.04.2010 kl 14:26 Oppdatert 16.04.2010 kl 15:00

Mangler fosterhjem
Tre av fire barn som barnevernet har omsorgen for, lever i fosterhjem, resten i institusjon. Nå vil departementet øke andelen. Denne nedbyggingen av omsorgsinstitusjonene skaper nå furore ute i kommunene. Denne dreiningen betyr ikke at vi ikke vil trenge institusjoner i framtiden. Men hvis vi lykkes med denne omleggingen, vil vi trenge færre institusjoner enn i dag, sier Westhrin.
Det er vanskelig å finne nok fosterhjem, hvordan har dere lykkes så langt? Vi må hele tiden passe på at det ikke legges ned institusjoner så lenge vi ikke er sikre på at det finnes nok fosterhjem. Men omleggingen har startet, bekrefter Westhrin.

Ikke for å spare
Ifølge Westhrin viser undersøkelser at det går bedre med de barna som har vokst opp i fosterhjem enn med de som har vokst opp i institusjon. Det er viktig for meg å si at dette gjør vi ikke for å spare penger. Vi gjør det fordi man mener dette er faglig riktig. Det har aldri blitt brukt så mye penger som nå på barnevern, påpeker Westrin, som lover mer innsats for å styrke det kommunale barnevernet i tiden framover.

Ønsker Bufetat, tross slakt
I oktober 2009 publiserte Fafo en forskningsrapport som slakter Bufetat, den statlige barnevernetaten som i seks år har styrt tiltakene i barnevernet, som fosterhjem og institusjon. Også ansatte i kommunalt barnevern, Bufetat selv og private så vel som offentlige institusjoner stiller seg mer og mer kritiske til det de oppfatter som sviktende samarbeid mellom Bufetat og barnevernet ute i kommunene. Bufetat raserer institusjonsbarnevernet, ifølge FOs egen faggruppe.

Er dere dårlige til å lytte til feltet?
Vi er opptatt av å lytte til fagfeltet. Vi lytter til de rådene vi får, svarer Westhrin, som forteller at BLD er i gang med en anbudsrunde til forskningsmiljøene for å hente inn rapporter fra ulike fagmiljøer om hvordan Bufetat fungerer opp mot det kommunale barnevernet. Mange venter i spenning på denne evalueringen. I tillegg inviterer BLD til en åpen debatt hvor ulike delene av barnevernfeltet kan snakke sammen.

Har Bufetat noen framtid?
Jeg skal ikke forskutere resultatet av evalueringen. Målet med barnevernreformen (innføringen av Bufetat, journ. anm.) var å få et mer likt tilbud i hele landet. At vi fortsatt trenger et statlig barnevern, regner jeg med som resultat av evalueringen, uten at jeg skal konkludere endelig. Vi er fornøyd med mye av det Bufetat gjør i dag, men jeg vil ikke komme med noen forhåndsdom nå rett før evalueringen, avslutter Westhrin.

Det pågår en kamp i regjeringen om hva som er viktigst. Kanskje vinner ordførerne. Kanskje vinner barn som utsettes for omsorgssvikt.

Kjetil B. Alstadheim, Dagens Næringsliv - Publisert: 31.03.2010 - 07:57 Oppdatert: 31.03.2010 - 09:46

«Jeg visste at mamma ikke hadde lov til å slå. Men jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, eller hvem jeg skulle fortelle det til.»

Ungdom på ekspertmøte hos Barneombudet

Det er all grunn til å spisse ørene når en politiker fra regjeringsapparatet innleder et foredrag med setningen «Jeg vil ikke svartmale». Det er en åpning som tyder på at noe ikke er helt om det skal.

«Tilstanden er så alvorlig i mange kommuner at det er fare for at barns helse og rettssikkerhet ikke ivaretas,» sa statssekretær Henriette Westhrin (SV) i Barne-, likestillings- og nkluderingsdepartementet i et foredrag for fylkesmennene for noen uker siden.

Om det ikke var svartmaling, var bildet utvilsomt ganske dystert. Antallet bekymringsmeldinger til barnevernet øker, men de behandles ikke grundig nok. Undersøkelser fra fylkesmenn har vist at «tildels alvorlige saker henlegges». Barnevernlovens krav blir ikke oppfylt på grunn av «lav bemanning, manglende kompetanse og mangel på treffsikker hjelp».

Bekymringen for situasjonen er tverrpolitisk. Ansvaret har partiene i fellesskap.

For seks år siden stilte alle partiene seg bak barnevernsreformen. Kommunene har fortsatt hovedansvaret. Men staten overtok fylkeskommunenes oppgaver, blant annet ansvaret for barnevernsinstitusjonene. Målet var et likeverdig tilbud til barnevernsbarn over hele landet.

Reformen har ikke vært knirkefri. Samarbeidet mellom kommune og stat er vanskelig. Det som kan se ut som en faglig uenighet om hvilke tiltak som bør settes inn, kan handle vel så mye om hvem som skal ta regningen - kommunen eller staten.

Westhrin slo i sitt foredrag fast at «Det er en tillitskrise mellom statlig og kommunalt barnevern». Barneminister Audun Lysbakken (SV) har varslet at reformen nå skal evalueres.

“Barn kan ikke velge hvilken kommune de skal utsettes for omsorgssvikt i

Reformen ble foreslått av Bondevik 2-regjeringen med Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre. KrFs barne- og familieminister Laila Dåvøy hadde ansvaret. Seks år etter beskriver hennes parti situasjonen som «et svik» mot barnevernsbarna. Det må kalles en ganske krass evaluering av egen reform.

Venstre har gått lengst og foreslo nylig å reversere reformen . Partiet vil gi kommunene mer ansvar. Venstre vil at de som tar avgjørelsene, skal se ungene det gjelder, i øynene.

Problemet er at barnevernet svikter i mange kommuner. Barn kan ikke velge hvilken kommune de skal utsettes for omsorgssvikt i, men det er verst å bli mishandlet i en liten kommune. Hjelpen barn vil kunne få der, vil ofte være dårligere. En rapport fra Statisisk sentralbyrå viser at sannsynligheten for at barnevernsbarn fullfører videregående skole innen de er 23 år, øker med antall innbyggere i kommunen.

I gjennomsnitt er det snaut 480 barn per barnevernsansatt i kommunene. Men i enkelte kommuner er forholdstallet over 1000 barn per stilling. Cirka 50 kommuner har bare én stilling eller mindre til barnevern. I noen av dem har de bare en deltidsstilling. I enkelte kommuner bruker altså ett enslig menneske kanskje én dag i uken på barnevern. Det gir ikke mye tid til å bygge kompetanse. Det gir ikke miljø for faglig utvikling. Det gir ikke stort å spille på når den familien saken gjelder, er en nabo.

Kommunene har hatt god inntektsvekst under den rødgrønne regjeringen, men barnevernet er ikke blitt spesielt prioritert av kommunene. Andelen av kommunenes budsjetter som settes av til barnevern, er omtrent uendret. I 2005 og 2006 var andelen 3,2 prosent. I 2007 og 2008 var den 3,3 prosent.

Internt i den rødgrønne regjeringen pågår det nå en strid om hvordan det kommunale barnevernet skal styrkes. Lysbakken vil stille krav om at ingen kommunal barneverntjeneste skal ha færre enn to stillinger . Det har Barneombudet bedt om. Kravet vil tvinge kommuner til å samarbeide mer. På motsatt side står Senterpartiet, som ikke vil at kommunene skal pålegges minstestandarder. Sp mener svaret er mer penger til kommunene, så kan kommunene selv velge å satse på barnevern.

Lysbakken kan ha en viktig alliert. Finansminister Sigbjørn Johnsen kommer rett fra jobben som fylkesmann i Hedmark. Fylkesmennene fører tilsyn med det kommunale barnevernet, og Johnsen fant mange mangler. På et møte med ordførerne i fylket i 2008 ba Johnsen om styrking av barnevernet.

«Barna er fremtiden - pensjonsfondet er ikke nok,» mente Johnsen.

Barnevernet viser problemene med kommunestrukturen. Mange kommuner er for små til å utføre oppgavene de har, og de er i alle fall for små til å få mer ansvar. Strukturens fremste forsvarer er Senterparti-leder og kommunalminister Liv Signe Navarsete. Hun verner om kommunenes rett til å være så små de vil.

Situasjonen i barnevernet viser hvordan det blir et vern for retten til å gi unger som trenger hjelp, et dårlig tilbud.