header
Hjem Aktuelt Barnevern vs. kommunevern
Barnevern vs. kommunevern Skriv ut

Det pågår en kamp i regjeringen om hva som er viktigst. Kanskje vinner ordførerne. Kanskje vinner barn som utsettes for omsorgssvikt.

Kjetil B. Alstadheim, Dagens Næringsliv - Publisert: 31.03.2010 - 07:57 Oppdatert: 31.03.2010 - 09:46

«Jeg visste at mamma ikke hadde lov til å slå. Men jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, eller hvem jeg skulle fortelle det til.»

Ungdom på ekspertmøte hos Barneombudet

Det er all grunn til å spisse ørene når en politiker fra regjeringsapparatet innleder et foredrag med setningen «Jeg vil ikke svartmale». Det er en åpning som tyder på at noe ikke er helt om det skal.

«Tilstanden er så alvorlig i mange kommuner at det er fare for at barns helse og rettssikkerhet ikke ivaretas,» sa statssekretær Henriette Westhrin (SV) i Barne-, likestillings- og nkluderingsdepartementet i et foredrag for fylkesmennene for noen uker siden.

Om det ikke var svartmaling, var bildet utvilsomt ganske dystert. Antallet bekymringsmeldinger til barnevernet øker, men de behandles ikke grundig nok. Undersøkelser fra fylkesmenn har vist at «tildels alvorlige saker henlegges». Barnevernlovens krav blir ikke oppfylt på grunn av «lav bemanning, manglende kompetanse og mangel på treffsikker hjelp».

Bekymringen for situasjonen er tverrpolitisk. Ansvaret har partiene i fellesskap.

For seks år siden stilte alle partiene seg bak barnevernsreformen. Kommunene har fortsatt hovedansvaret. Men staten overtok fylkeskommunenes oppgaver, blant annet ansvaret for barnevernsinstitusjonene. Målet var et likeverdig tilbud til barnevernsbarn over hele landet.

Reformen har ikke vært knirkefri. Samarbeidet mellom kommune og stat er vanskelig. Det som kan se ut som en faglig uenighet om hvilke tiltak som bør settes inn, kan handle vel så mye om hvem som skal ta regningen - kommunen eller staten.

Westhrin slo i sitt foredrag fast at «Det er en tillitskrise mellom statlig og kommunalt barnevern». Barneminister Audun Lysbakken (SV) har varslet at reformen nå skal evalueres.

?Barn kan ikke velge hvilken kommune de skal utsettes for omsorgssvikt i

Reformen ble foreslått av Bondevik 2-regjeringen med Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre. KrFs barne- og familieminister Laila Dåvøy hadde ansvaret. Seks år etter beskriver hennes parti situasjonen som «et svik» mot barnevernsbarna. Det må kalles en ganske krass evaluering av egen reform.

Venstre har gått lengst og foreslo nylig å reversere reformen . Partiet vil gi kommunene mer ansvar. Venstre vil at de som tar avgjørelsene, skal se ungene det gjelder, i øynene.

Problemet er at barnevernet svikter i mange kommuner. Barn kan ikke velge hvilken kommune de skal utsettes for omsorgssvikt i, men det er verst å bli mishandlet i en liten kommune. Hjelpen barn vil kunne få der, vil ofte være dårligere. En rapport fra Statisisk sentralbyrå viser at sannsynligheten for at barnevernsbarn fullfører videregående skole innen de er 23 år, øker med antall innbyggere i kommunen.

I gjennomsnitt er det snaut 480 barn per barnevernsansatt i kommunene. Men i enkelte kommuner er forholdstallet over 1000 barn per stilling. Cirka 50 kommuner har bare én stilling eller mindre til barnevern. I noen av dem har de bare en deltidsstilling. I enkelte kommuner bruker altså ett enslig menneske kanskje én dag i uken på barnevern. Det gir ikke mye tid til å bygge kompetanse. Det gir ikke miljø for faglig utvikling. Det gir ikke stort å spille på når den familien saken gjelder, er en nabo.

Kommunene har hatt god inntektsvekst under den rødgrønne regjeringen, men barnevernet er ikke blitt spesielt prioritert av kommunene. Andelen av kommunenes budsjetter som settes av til barnevern, er omtrent uendret. I 2005 og 2006 var andelen 3,2 prosent. I 2007 og 2008 var den 3,3 prosent.

Internt i den rødgrønne regjeringen pågår det nå en strid om hvordan det kommunale barnevernet skal styrkes. Lysbakken vil stille krav om at ingen kommunal barneverntjeneste skal ha færre enn to stillinger . Det har Barneombudet bedt om. Kravet vil tvinge kommuner til å samarbeide mer. På motsatt side står Senterpartiet, som ikke vil at kommunene skal pålegges minstestandarder. Sp mener svaret er mer penger til kommunene, så kan kommunene selv velge å satse på barnevern.

Lysbakken kan ha en viktig alliert. Finansminister Sigbjørn Johnsen kommer rett fra jobben som fylkesmann i Hedmark. Fylkesmennene fører tilsyn med det kommunale barnevernet, og Johnsen fant mange mangler. På et møte med ordførerne i fylket i 2008 ba Johnsen om styrking av barnevernet.

«Barna er fremtiden - pensjonsfondet er ikke nok,» mente Johnsen.

Barnevernet viser problemene med kommunestrukturen. Mange kommuner er for små til å utføre oppgavene de har, og de er i alle fall for små til å få mer ansvar. Strukturens fremste forsvarer er Senterparti-leder og kommunalminister Liv Signe Navarsete. Hun verner om kommunenes rett til å være så små de vil.

Situasjonen i barnevernet viser hvordan det blir et vern for retten til å gi unger som trenger hjelp, et dårlig tilbud.