Ny kunnskap om depresjoner gir bedre innsikt i hvorfor noen går i kjelleren, og hvordan tilbakefall kan forhindres.

ANNE HAFSTAD
http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article3525668.ece

Når én av fem i løpet livet vil oppleve depresjon, betyr det at de aller fleste av oss møter depresjonens ansikt – enten ved at vi selv rammes, eller ved at noen i vår nære familie eller vennekrets blir et ansikt i statistikken. Tidligere har fagfolkene i stor grad sett på depresjon som tidsavgrenset.

Nyere forskning viser en annen virkelighet.

– Vi ser at depresjon vender tilbake i langt større grad enn vi tidligere har antatt. Mer enn halvparten av dem som søker hjelp for depresjon, har fått behandling tidligere, sier psykolog, dr. psychol, Marianne Halvorsen, Nevrologisk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge. Nylig forsvarte hun sin doktoravhandling ved Universitetet i Tromsø.

Halvorsen har sett nærmere på mulige årsaker til depresjon, samt grad av tilbakefall etter ni år. Hun finner at personlighetstrekk, tankesett og væremåter gir økt risiko for at de klassiske symptomene som nedstemthet, tap av interesse, lite energi og at livet fremstår som svært tungt og vanskelig, skal ramme.

Folkesykdom
Depresjon er vår tids store folkesykdom. WHO anslår at 121 millioner mennesker er rammet. I den nylig utgitte Psykiatriboken, anslår forfatterne Skårderud, Haugsgjerd og Stäniche at rundt 20 prosent av alle i Norge vil bli rammet av depresjon i løpet av livet.

Her til lands er depresjon og andre psykiske lidelser en av hovedårsakene til at mennesker faller utenfor arbeidslivet og lever store deler av livet på trygd. Sykdommen er først og fremst vanskelig for den som rammes og personene rundt, men representerer også store kostnader for samfunnet.

Resultatene i Halvorsens forskning er helt i tråd med internasjonale forskningsrapporter som er publisert de siste tiårene. Enkelte internasjonale studier indikerer at blant dem som først har fått en depresjonsdiagnose, vil opp til to av tre oppleve depresjon flere ganger i livet. Mange vil også være plaget av depressive symptomer som ikke oppfyller kriteriene for diagnosen depresjon.

Spørsmålet er hvorfor plagene er så langvarige og kommer tilbake, og også hvorfor vanskelige livshendelser fører til depresjon hos noen, men langt fra alle. Ofte er den utløsende faktor livshendelser som samlivsbrudd, problemer i forhold, dødsfall i nær familie/vennekrets, eller problemer på arbeidsplassen.

Sårbarhet
– Ingen personer er like. Det kan være ulike årsaker og forskjellige symptomer fra person til person. Vi ser noen fellestrekk som går igjen hos mange. Det er en sterk sammenheng mellom første depresjon og belastninger i livet, sier Halvorsen.

Det handler mye om psykologiske sårbarhetsfaktorer, eller negativt selvskjema. Det betyr at en person har en uhensiktsmessig forståelsesramme av seg selv og av seg selv i forhold til andre. Mye tyder på at dette skapes allerede i barnealder.

Erfaringer tidlig i livet, som at barnet ikke får ubetinget kjærlighet og empati fra foreldre eller andre omsorgspersoner, kan prege dem også i voksen alder. Noen kan vokse opp med så mye kontroll at man ofte må legge lokk på egne følelser og behov av redsel for konsekvensene.

Slike erfaringer kan føre til en grunnleggende opplevelse av å aldri være bra nok eller at vi er helt avhengig av andre for å fungere i hverdagen. Avvisning og negativt samspill fra omsorgspersoner i barnets liv over tid, står sentralt i dette bildet.

Alle barn har behov for bekreftelse på det de gjør, men aller mest på den de er. Får de ikke det, kan det fort utvikles en sårbarhet som kan føre til depresjon. Følelsen av ikke å være verdt noe, mislykket og ikke en person noen kan være glad i, blir fremtredende.

Egenverdi
Erfaringene knyttet til liten egenverdi og vanskelige følelser fester seg i barnets minne, ofte som ubevisste følelser. Holdningene om at man ikke er verdt noe med mindre man lykkes i mye av det man foretar seg, gjør at mange utvikler kompliserende strategier for å kjenne seg bra. Ofte er dette ubevisste strategier. En vanlig måte er at man hele tiden forsøker å bevise at man er god nok.

Dette kan gi seg uttrykk på forskjellige måter. Noen blir perfeksjonister og vil i stor grad klare seg selv. Andre yter sitt ytterste både på jobb og privat. Man søker anerkjennelse gjennom å vise seg dyktig og som en mestringens kvinne eller mann.

Ikke bra nok
Behovet for anerkjennelse er stort, og kan ta mye plass i hverdagen. Det skal lite til før følelsen av at man ikke er god nok blir fremtredende. Personer med høy sårbarhet for depresjon ser verden gjennom et sett med briller som nærmest er et filter som oppfatter budskap fra andre som en bekreftelse på at man ikke er bra nok. Dette skjer selv om avsenderen av budskapet slett ikke mener det slik.

– Dårlig selvoppfatning påvirker hva du oppfatter og hvordan du tolker omgivelsene. Det kan føre til seleksjon av hva vedkommende tar inn av ulike budskap, forklarer Halvorsen.

Kombinasjonen av mye strev for å bevise at man er flink nok, og de spesielle brillene som filtrerer budskapene man mottar, kan føre til at når belastningene eller livskrisen kommer, klarer man ikke å fortsette det krevende løpet man er i gang med. Da kan det rakne.

– Men hvordan forklarer disse mekanismene at depresjoner ofte kommer tilbake?

Lagres i hjernen
– Dette er ofte indre styrt. Kunnskapen og erfaringen du har om deg selv og i relasjon til andre ligger som et nettverk i hjernen din. Det er en sterk sammenheng mellom følelser og slike erfaringer i hukommelsen, sier Halvorsen.

Det å bli litt trist og nedfor kan føre til en aktivering av de kunnskapene som er lagret i hjernen basert på tidligere erfaringer. Er du nedstemt, husker du mer negative erfaringer. Personer som aldri har vært deprimerte, vil også huske dårlige erfaringer, men deres negative kunnskapsnettverk er ikke like sterkt eller like lett å aktivere som hos personer med tidligere depresjoner. Dermed blir veien inn i depresjonen kortere for en som allerede har vært deprimert, enn for andre.

Denne kunnskapen er viktig i behandlingen av depresjon.

Bryte tankemønsteret
Kognitiv terapi hvor man tar utgangspunkt i den aktuelle problemstillingen i personens aktuelle livssituasjon, er den mest utbredte behandlingsformen mot depresjon.

– Gjennom samtaler søker en å bevisstgjøre uhensiktsmessige tankemønster. Pasienten vil etter hvert se sammenhengen mellom det som skjer nå, egne reaksjonsmønstre og de erfaringene man bærer med seg, bevisst eller ubevisst.

Da blir målet å endre på eget tankesett – og ikke minst på strategiene man har valgt for å oppnå anerkjennelse eller å føle seg bra. Behandlingen kan hjelpe pasienten til å se at de tankene som er uheldige, har sin bakgrunn i erfaringer fra tidligere i livet.

Det handler ofte om å utfordre sterkt selvkritiske briller og filtre for tolkning av det som skjer i samspillet med andre – og bli mer venn med seg selv.