header

Hjem Aktuelt For mange får ADHD-diagnose
For mange får ADHD-diagnose Skriv ut

Willy-Tore Mørck

80 prosent flere barn har fått ADHD-medisiner siden 2004.

NESTEN 17 000 BARN i alderen 7–12 år fikk ADHD-medisiner i 2009, skrev Aftenposten forrige uke. Epidemiologer har regnet seg frem til at mellom 1 og 3 prosent av barnebefolkningen har ADHD, noe som mellom 10 000 og 30 000 personer.


ADHD står for Attention Deficit and Hyperactivity Disorder. Symptomene hos barna er oppmerksomhetssvikt, manglende impulskontroll, unormalt høyt aktivitetsnivå, og de viser seg for første gang før syvårs-alderen. Adferdsgenetikere hevder at 70 prosent av forklaringen på ADHD er arvelig. Det betyr at mye av forklaringen på tilstanden er biologisk, men fremdeles er det flere teorier om hvordan biologien forårsaker ADHD-symptomene. Halvparten av barna som får diagnosen, «vokser det av seg» før voksen alder. Men dette betyr også at ganske mange voksne sliter med disse symptomene og har problemer med utdannelse, arbeid og familieliv.
ADHD opptrer ofte sammen med andre psykiske helseproblemer. Det vanligste problemet er adferdsforstyrrelser som innebærer at barnet er meget ulydig, kan være utagerende og noen ganger voldelig.


Barn og unge som har disse symptomene, gjør det dårligere på skolen enn andre barn. De blir distrahert av de minste forstyrrelser og greier ikke å organisere skolearbeidet. De blir hengende etter på skolen og får dårligere karakterer.


Stressreaksjoner.
ADHD og adferdsproblemer utgjorde mellom 40 og 50 prosent av alle henvisninger til poliklinikker for barn og unges psykiske helse (BUP) i fjor. Det er store tall. Nå er det ikke alle som henvises for disse problemene som får diagnosen ADHD. Noen poliklinikker oppgir ca. en tredjedel. Dette kommer sannsynligvis av at konsentrasjonssvikt, impulsivitet og høyt aktivitetsnivå også kan være vanlige reaksjoner på stress eller traumatiske opplevelser hos barn. Noen ganger kan det dessuten være vanskelig å skille mellom ADHD-symptomer og adferdsproblemer som for eksempel plutselig utagering versus impulsivitet.
Det er lite som tyder på at ADHD har økt tilsvarende økningen i medisinbruk i løpet av de siste ti årene. Riktignok lanseres det teorier regelmessig som kan forklare en eventuell økning. Senest i Aftenposten forrige uke, da professor Terje Sagvolden hevdet at miljøgiften PCB kan øke risikoen for ADHD for personer som allerede er disponert for sykdommen, på bakgrunn av forskning på rotter. Slik grunnforskning er viktig og kan kaste lys over grunnleggende forklaringsmekanismer.
Andre psykiske helseproblemer hos barn, for eksempel adferdsforstyrrelser, har imidlertid holdt seg ganske konstant i lang tid. Likeledes er de typiske ADHD-symptomene beskrevet i litteraturen helt tilbake på 1700-tallet. I begynnelsen av 1900-tallet ble disse barna beskrevet som å ha en «moralsk defekt». På 1930-tallet fikk de betegnelsen Minimal Brain Dysfunction (MBD) fordi man mente at det var en hjerneorganisk skade, som var så liten at den ikke kunne identifiseres, som var årsaken til adferden.


Flere fagfolk.
Det er imidlertid noen andre faktorer som kan forklare den kraftige økningen i medisinering. Én er at fagfolk er blitt mer oppmerksom på ADHD og sender et betydelig større antall barn og unge til utredning enn det som ble gjort tidligere. Da blir det også flere som får diagnosen. En annen faktor er at det er blitt mange flere kvalifiserte utredere slik at kapasiteten har økt, og det er blitt bedre utredningsinstrumenter. Samlet sett har dette åpenbart ført til at flere har fått diagnosen enn dem som skulle hatt den.
Dere som vil ha mer informasjon om ADHD, kan gå inn på ADHD-foreningens hjemmeside: http://www.adhdnorge.no
Det er to store problemer knyttet til behandlingen av ADHD i dag. Det ene er at man som regel begynner med medisiner som første behandlingstiltak etter at diagnosen er stilt, uten at man kombinerer denne behandlingen med et forskningsbasert adferdsterapeutisk foreldretreningstiltak. Medisinene virker som om man skrur på og av en bryter. De virker umiddelbart, men de slutter å virke like raskt når medisinen tas vekk.


Det er ikke noe mål å ha et barn stående konstant på medisiner. Det er derfor meget viktig at foreldre og lærere øves opp til å møte barnets adferd på en hensiktsmessig måte. Forskning viser at det er mulig å redusere ADHD-symptomene med foreldretreningsprogrammer og ved å øve barnet i konsentrasjons- og impulskontrollteknikker. Internasjonal forskning viser også at det er kombinasjonen av medisiner og foreldretrening som er mest effektiv og som gir den mest varige effekten. Likevel opplever vi at barn og unge blir satt på medisiner alene uten foreldretrening.


Feilbehandling.
Og da kommer vi til det andre store problemet. Det er større utredningskompetanse enn kompetanse i forskningsbasert foreldretrening i poliklinikkene. Dermed skjer én av to ting: Barna blir utredet uten å få behandling, eller de får bare medisinsk behandling. Bare å gi barna medisiner er etter mitt syn feilbehandling. Foreldre og lærere gis ingen kompetanse som gjør det mulig å fjerne medisinene. Barna kan da risikere å gå på medisiner lenger enn nødvendig, noen ganger på varig basis.
Det er et prinsipielt problem å la små barn gå på langvarig medisinering. Selv om det ikke er påvist alvorlige bivirkninger av ADHD-medisinene ennå, er vi i en så tidlig fase av vår erfaringsperiode med disse medisinene at det er for tidlig å påvise eventuelle langtidsvirkninger. Det er dessuten en sunnere og mer naturlig behandling å kunne regulere barnets ADHD-symptomer gjennom læring, på samme måte som vi påvirker all annen adferd.


Hjelp foreldrene.
Det er ikke noen prinsipiell forskjell på årsakene til ADHD-symptomene og årsakene til all annen adferd. Det er alltid en kombinasjon av biologiske forutsetninger eller sårbarhet og sosial læring. At ADHD-symptomene har en høy arvelig basert forklaring, betyr ikke at symptomene ikke er påvirkelige, gjennom læring. Men mitt viktigste argument for å kombinere med adferdsbasert foreldreopplæring, er at vi gir foreldrene en mental beredskap og praktisk kompetanse til å møte barnets uro, impulsivitet og konsentrasjonsproblemer. Dermed øker ikke problemene, men avtar og kommer under sosial kontroll.
Foreldre med barn som får ADHD-diagnose, må derfor være påpasselige med å be om forskningsbasert foreldretrening, eventuelt i tillegg til medisinering. Ja, de bør etter mitt syn be om å få foreldretreningen uten medisiner først, for så å supplere med medisinering hvis det skulle være nødvendig.