Problembarn klarer seg bra, fagfolkene spør ikke hvorfor? - av Wenche Fuglehaug 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article504446.ece

Mer enn halvparten av alle barn som utsettes for vold, lever i fattigdom, lider av omsorgssvikt eller har alkoholiserte foreldre, klarer seg bra videre i livet. Likevel har fagfolk i årevis latt være å finne ut hvorfor.Elendighetsperspektivet har i årevis preget fagfolk som behandler og forsker på problembarn. Nå er en ny og positiv trend på vei: I stedet for å henge seg opp i alle vanskelighetene, er trenden å dyrke de sterke sidene som finnes i alle barn, til tross for de vanskelighetene de sliter med.

- Barn som lever i alvorlige stressituasjoner og i stor risiko, trenger slett ikke å få problemer, sier Anne Inger Helmen Borge, førsteamanuensis ved psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Hun er aktuell med boken «Resiliens-risiko og sunn utvikling ». Risikobarn er de som utsettes for vold, lever i fattigdom, lider av omsorgssvikt, har alkoholiserte foreldre eller liten stabilitet i familien.

Resiliens er nytt begrep innen behandling av problembarn. Det kommer fra engelske «resilience», og betyr god psykososial fungering hos barn til tross for opplevelse av risiko. Løvetannbarn er et begrep flere kjenner, men det er stort sett brukt på barnevernsbarn.- I dag er det en almen observasjon at hvert annet barn som lever under de mest vanskelige oppvekstforhold, likevel greier seg bra i livet. Men i mange år har disse ungene blitt viet svært liten interesse. Derfor har vi oversett hva det er som beskytter barna og dermed gått glipp av den viktige kunnskapen det kan gi oss, sier Borge.

Kompetanse

- Utallige tiltak er utviklet og iverksatt for å forebygge og redusere psykiske forstyrrelser hos problembarna. De siste 20 årene har fokus på barnas psykososiale problemer dominert så sterkt at vi har mistet kompetansen av syne. Hjelpeapparatet er bygd opp rundt et problemperspektiv, og helsepersonellets hverdag domineres av problemgruppens altoppslukende behov for forståelse og hjelp. Også nyhetene preges av elendighetsfokuset, sier Borge. Hun understreker at det i Norge er stor aksept for å integrere de svake og de som har problemer i samfunnet.

Derfor mener hun det er forståelig at man ikke har hatt tid og energi til å studere kjennetegn ved dem som til tross for alle dystre spådommer greier seg bra.

- Når pasienter og klienter etter en tid synes å fungere tilfredsstillende, er det vanlig å avslutte kontakten. Journalen legges bort og man går løs på neste klient i køen. En slik praksis hindrer imidlertid å finne ut hva som bidro til bedring, og hva barna selv og andre så på som viktig for bedring. Man prioriterer ikke å undersøke hvilke årsaker som ligger bak bedringen, men nøyer seg med å konstatere at det går bedre med klienten.

Verstingene

I Norge viser statistikken fra de siste ti årene at antisosial adferd (adferdsproblemer) er den hyppigst for kommende mentale sykdommen blant barn og unge. Antisosiale barn er gjerne utagerende, aggressive og urolige, får hyppige raserianfall og havner ofte i trøbbel. Norske og internasjonale undersøkelser viser at man tidlig kan oppdage adferdsproblemer hos et barn, og at slik adferd oftest vedvarer gjennom hele oppveksten.

- Hjelpeapparatet må gripe inn tidlig i småbarnsalderen. Foreldrene må få konkret hjelp og veiledning om hvordan barna bør oppdras og oppmuntres. Man må påpeke det som er bra i oppdragerstilen deres, ikke bare det de gjør feil, og man må se etter kompetanse hos det enkelte barn.

Oppdatert: 08.03.03 kl. 00:33  Publisert: 08.03.03 kl. 00:32