– Jeg oppsøker ikke risiko, jeg oppsøker friheten ved å stå på toppen og se utover, sier Randi Skaug.

Hun har besteget verdens høyeste fjell, men for henne handler det om mestring, og om å håndtere hverdagen.

– Risiko er knyttet til kompetanse og holdninger. Min grunntanke er at jeg uansett skal hjem. Hele tiden spør jeg meg selv: Når er det riktig å snu? forteller Randi Skaug.

Hun snudde ikke på vei mot toppen av Mount Everest. Men hun snudde noen år tidligere, da hun var midt i en travel hverdag som leder i en stor bedrift. Etter en periode med for dårlig inntjening i hennes region ble hun bedt om å si opp. Dette skjedde i 1993 og ble starten på hennes reiser og senere ”Seven Summits”, det høyeste fjellet på hvert kontinent. Noen har hun gått alene, noen har hun gått sammen med andre og en gang med profesjonell fører.

– Jeg gjør en risikovurdering, og trener på farlige situasjoner. Det gjør at jeg overlever dem, forteller Skaug.

– Du kan alltid redusere risikoen ved å være på alerten der risikoen er størst. Ti prosent av dem som har vært på toppen av Mount Everest, dør. Men risikosonen er liten; de stedene utgjør til sammen kanskje bare 0,8 prosent og turen varer i ti uker. Hvor mange minutter blir det, la meg tenke …

  – Blir du roligere av å regne ut hvor mange minutter det er hvor det er virkelig farlig?

– Ja. Drømmen min dreide seg om å mestre. Jeg hørte et radioprogram i 1995 om at så mange døde på Everest. Jeg så for meg et bilde av en kirkegård og holdt på å bli kjemperedd. Det var i ferd med å stoppe meg. Så satte jeg meg inn i hva det egentlig var. Jeg gikk hele ruten oppe i hodet, så hvor faren var størst og tenkte hva kan skje? Stegjernene kan for eksempel hekte seg fast i gamle tau, da forberedte jeg meg på det.

STATISTIKK

For to år siden fikk Randi Skaug vite at legene fant kreftceller i eggstokken hun hadde operert ut. Det var like før avreisen til Antarktis.

– Jeg leser statistikk, forteller hun. – Jeg visste at ca. 50 prosent av Norges befolkning får kreft. Da jeg fikk telefonen fra sykehuset, ramlet ikke livet sammen, fordi jeg visste at det kunne ramme meg og jeg visste at jeg skulle til Antarktis. Jeg hadde en retning i livet. Legene ville ta ut den andre eggstokken og livmor for å hindre spredning. Hva er risikoen ved å vente i åtte uker, spurte jeg og det var det ingen som kunne svare på. Jeg er vant til å håndtere risiko, sa jeg til legen, som spurte om jeg klarte å gjennomføre turen med vissheten om at jeg kunne ha kreft i kroppen. Jeg tror legene lærte noe også.

HVER DAG

Ikke bare de ekstra utfordringene man oppsøker, men også hverdagene krever at du tar et valg, mener Skaug, og hun mener det gjelder alle. 

– Vi velger kanskje tusen ganger hver dag, noen valg er bevisste med bevisst kunnskap, noe er ubevisst og noe er bevisste valg med ubevisst kunnskap. Når vi velger ubevisst, kan vi ende opp i situasjoner som vi kanskje ikke ønsker. Når du velger bevisst, er det bra å si til seg selv: ”Dette har jeg valgt, nå får det bli slik.” Da får man mindre dårlig følelse i hele kroppen. Jeg trener på det nå, å stå i den situasjonen jeg har satt meg i.

Randi Skaug har skrevet en bok om sine sju tindebestigninger, ”Mot toppen”. Hun reiser rundt og holder foredrag om å nå sine egne topper.

– Jeg er glad for at jeg valgte å gjøre noe annerledes på ett tidspunkt. Jeg hadde aldri tid til å gjøre det jeg ville, bare det jeg måtte. Ikke å velge det er også å ta et valg. Vi er naturligvis redde for det ukjente, men jeg vil råde alle til å velge etter hjertet og magen, ikke bare venstre hjernehalvdel hvor alle ”burde” og ”skulle” ligger. I høyre del ligger drømmene og mulighetene, bruk den!

Skaug har fått mange brev fra personer som har blitt inspirert av å høre foredraget hennes.

– Noe av det som har gjort mest inntrykk på meg, er et brev fra en jente som er blind. Hun fortalte at hun ble inspirert til å gjøre fem ting hun aldri hadde gjort før, blant annet lage kjøttkaker selv og gå femti meter på en vei alene.

SPENNINGSSØKING

 – Det er mestringsopplevelsen og de positive følelsene, ikke risikoen eller faren i seg selv, som er det viktige med å ta sjanser, sier Espen Røysamb, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet doktoravhandling om å ta risiko.

Røysamb forteller at psykologien deler det som kalles risikoatferd i to: handlinger som innebærer risiko for helsen indirekte, for eksempel røyking, og handlinger som er spenningssøkende og som kan være farlige, for eksempel hanggliding. Spenningssøkingen kan gi opplevelse av mestring og en følelse av fremgang.

– Er det en rus, den opplevelsen man får av spenningssøking?

– Ja, det er en positiv rus. Når jeg for eksempel klatrer og er 15 meter over bakken og kjenner at jeg klarer det som ikke er en selvfølge, får jeg en stor opplevelse av mestring og en følelse av å komme meg videre, selv om jeg skjelver i knærne.

FREMTID

Troen på at man kommer et skritt videre, er viktig, sier Røysamb, som mener fremtiden er undervurdert i terapi.

– Terapi handler ofte om hvordan du har hatt det og hvordan du har det nå, og mindre om hvordan du vil ha det i fremtiden. Men det er fremtiden som skal leves. Når du våger å tenke ulike fremtidsvarianter, setter du i gang positive reaksjoner.

– Kan risikosøking være en flukt?

– Ja, fra kjedsomhet. Når du kjenner at du er på vei mot noe, utløser det begeistring, engasjement og nysgjerrighet. Når du kommer frem, opplever du roen. Begge deler er en del av mestringsfølelsen.

NOE NYTT

For mange kan det være nok risiko forbundet med å ta ordet i en forsamling, ta kontakt med noen man ikke kjenner, eller bytte jobb.

– Det viktigste er spenningen ved å gjøre noe nytt. De fleste av oss skal aldri klatre på Mount Everest, men vi kan finne noen egne ”Mount Everester”, og gjøre noe som vi nesten ikke klarer. Kjærligheten og sosiale relasjoner er også risikofylt, med mulighet for tap og smerte. Men også med potensial for det beste livet har å by på.

  – Og hvis man ikke klarer det?

– Jeg tror de som måtte snu halvveis til Mount Everest, også sitter igjen med en følelse av at det var bra å gjøre det, at det var forsøket verdt. Man må vurdere faren og sjansen for at det går bra. Det er en grunnleggende menneskelig aktivitet å ta risiko, det leder frem til nye opplevelser, kunnskap og oppdagelser, sier Røysamb.

Randi Skaugs råd om risiko: