header

Hjem Aktuelt Slik er mobberen
Slik er mobberen Skriv ut

Willy-Tore Mørch forteller hva som kjennetegner mobberne.

AV LARS KLUGE og CHRISTINE ENGH 

http://www.aftenposten.no/amagasinet/article3503305.ece

Fakta:Mobbing

?Mellom 10 og 15 % av alle gutter og jenter utsettes for mobbing i Norge. Det er til dels store forskjeller fra land til land.
?Mobbingen avtar med alder.
?Gutter opplever mer mobbing enn jenter.
?Adferdsgenetikere har beregnet at ca. halvparten av forklaringene på asosial adferd skyldes genetisk påvirkning.
Kilder: (Due P, Holstein BE, Lynch J et al, 2005)

Definisjon
?En person blir mobbet eller plaget når han eller hun gjentatte ganger og over lang tid blir utsatt for negative handlinger fra én eller flere andre personer. (Olweus 1993).
?Mobbing skiller seg fra episodisk fleip, erting og slåssing.
?Vi skiller mellom direkte og indirekte mobbing. Direkte mobbing er fysisk vold eller plaging, men indirekte mobbing skjer gjennom medier som SMS-meldinger, blogger, e-post og andre sosiale medier.

Kristin Halvorsens tiltak
?Kunnskapsdepartementet vil finne ut hvorfor ingen av de alvorlige mobbesakenesom er blitt kjent, har endt med dom mot skolen slik opplæringsloven åpner for.
?Fylkesmennene skal lete etter fellestrekk ved skoler med mye mobbing.
?Departementet har bestilt en juridisk utredning for å finne ut om elevenesrettssikkerhet er godt nok ivaretatt.
?Ti millioner kroner til tiltak mot mobbing skal fordeles til skoler over hele landet.

DET ENE HJØRNET av skolegården er det en klynge med elever. De roper og ler. Midt i klyngen står en noe småvokst og duknakket gutt på 10 år. Ved siden av ham en høy, kraftig gutt med truende stemme. «Slutt med å tro at du er noe, hører du.» Den kraftige dulter bort i armen hans med knyttneven. «Du er ikke noe bedre enn oss andre, hører du.» Nye dult. «Hvorfor er du kamerat med han i sjuende? Er ikke vi gode nok? Hvis du ikke slutter med det, kommer jeg til å gi deg juling.» Den minste av dem sier noe lavt og uforståelig. «Hva sa du? Hadde du noe du ville si? Tør du ikke å snakke?» kommer det truende fra den kraftige. Elevene rundt roper «Gi?n juling. Han er en dritt.» Et par av dem dytter borti den minste med overkroppen så han faller. «Greier du ikke å stå på beina, eller? Har du lest så mye matte at du ikke orker å stå oppreist?» kommer det fra den kraftige. Fra mobberen.

Kontrollerende.

Hva kjennetegner mobberne? De har ofte en sterk trang til å dominere andre og kontrollere de sosiale situasjonene de deltar i. Han eller hun opptrer ikke bare aggressivt overfor den som mobbes, men også overfor voksne. Mange av mobberne har utviklet en fiendtlig innstilling til skole og autoriteter. Deres opptreden tyder på en sterk selvtillit, og mange ganger er den kombinert med fysisk styrke.
Noen ganger opplever mobberen at noen fortjener å bli mobbet. Den som mobbes kan ha irritert mobberen ved noe vedkommende har gjort, stått for eller ment, og derfor «gjort seg fortjent til» å bli plaget. I disse tilfellene er det tydelig at mobberen har lite utviklet empati.

Mangel på empati innebærer at man ikke er i stand til å sette seg inn i andre menneskers følelser. Man greier for eksempel ikke å synes synd på en person som blir rammet av noe ubehagelig eller som har vært utsatt for et uhell. Forskning viser at manglende empati har sammenheng med at man ikke kan gjenkjenne variasjoner av følelser hverken hos seg selv eller andre, men at det begrenser seg til noen få; for eksempel sint og glad. Å være lei seg, nervøs, spent, engstelig og redd kjenner ikke disse personene igjen, og de greier derfor heller ikke å reagere følelsesmessig overfor dem.

Genetisk komponent.
Hvorfor blir noen mobbere? Årsakene er selvfølgelig mangfoldige og forskjellige fra person til person. Det er imidlertid alltid en genetisk komponent knyttet til forklaringen på en adferd. Mobbing vil som regel være ett enkelt trekk i et mønster av asosial adferd. Ofte vil det være i kombinasjon med sterk impulsivitet og aggresjon.
Vi er mer eller mindre arvelig disponert for å utvikle spesielle egenskaper og trekk. Noen har talent for å bli saktmodige, beskjedne og forsiktige, men andre blir temperamentsfulle, kontrollerende og manipulerende. Mobberne tilhører den siste kategorien. Men slike «talenter» utgjør bare en viss sårbarhet for å utvikle det adferdsmønsteret vi kan observere i skolegården eller i klasserommet. Adferdsgenetikere har beregnet at ca. halvparten av forklaringene på asosial adferd dreier seg om genetisk påvirkning.

Når man er disponert for å dominere andre, være sint og kontrollerende, vil den sosiale påvirkningen man får i oppveksten gjennom foreldrene, kamerater og andre voksne, ha stor betydning for i hvor stor grad disse adferdsmønstrene blir utviklet. En av de viktigste påvirkningsfaktorene vi kjenner, er hvilke rollemodeller du har. Hvis far eller mor opptrer aggressivt i konfliktsituasjoner, bruker fysisk avstraffelse, ironi og hån overfor et barn med talent for aggresjon og kontrollutøvelse, øker sannsynligheten sterkt for at dette barnet også vil anvende fysisk straff, ironi og hån overfor andre. Altså typiske trekk hos en mobber. Så hvis man er arvelig disponert for å utvikle spesielle personlighetstrekk, vil oppdragelse og sosial læring ha spesielt stor betydning for hvordan dette talentet blir utviklet.

Mobbere og personer med personlighetsforstyrrelser evner ikke alltid å se at deres adferd er krenkende overfor andre. Noen ganger fører dette til at det er vanskelig å samarbeide med foreldre til mobbere, ettersom de selv kan ha noen av de samme personlighetstrekkene. Man kan si at arv og miljø forsterker hverandre hvis far eller mor har de samme egenskapene.

Mobbing i skolealder er en risikofaktor for kriminalitet og vold senere i livet. Svært mange av dem som sitter fengslet for voldskriminalitet, startet i skolealder med adferdsproblemer og mobbing.

Overgrep.
Mobbing er et av de vanligste og alvorligste overgrep som barn kan bli utsatt for på skolen i dag. Mobbing skader selvtilliten, selvfølelsen og skaper angst. Mobbing kan føre til alvorlige depresjoner og i verste fall selvmord. Studier viser at mobbing kan føre til psykosomatiske plager og symptomer på fysiske plager som hodepine og magesmerter.
Det er mulig å forebygge og redusere mobbing i skolen. Det er imidlertid viktig å komme tidligst mulig i gang. Personer som har mobbet lenge uten å få hjelp, vil kunne fortsette å mobbe selv om vedkommende for eksempel flytter eller skifter skole.

Forskning viser at det er viktig at hele skolen eller barnehagen deltar i arbeidet mot mobbing slik at hele personalstaben får en felles forståelse av fenomenet og tilegner seg felles regler og strategier for å motvirke mobbing. Vår fremste mobbeforsker Dan Olweus sier følgende: Når foreldre og skole bryter tausheten, deler informasjon med hverandre og samarbeider om å finne løsninger uten å skylde på hverandre, kan de komme langt i arbeidet med å redusere problemet.

Faresignaler:
?Tegn på at et barn er i ferd med å bli en mobber:
?Når et barn har en generell negativ holdning til og står i opposisjon til skoleautoriteter og foreldre
?Når et barn har høy forekomst av antisosial adferd (lyver, stjeler, banner)
?Når et barn går rundt og er «tøff» hele tiden
?Når et barn har sterk trang til å dominere andre ved trusler eller ved å skryte av egen fysisk styrke
?Når et barn har vansker med å følge regler på skolen og ikke tåler å bli nektet noe
?Når et barn stadig erter andre og bruker skjellsord
?Når et barn viser lav grad av empati og nekter å ta ansvar for sine handlinger
?Når et barn holder sammen med andre med antisosial adferd på samme alder
Kilde: Olweus, 1993

Se også artikkel i dokumentarkivet om - "Symptomer på posttraumatisk stresslidelse blant mobbeofre"