Slik er mobberen |
![]() |
Willy-Tore Mørch forteller hva som kjennetegner mobberne.AV LARS KLUGE og CHRISTINE ENGH http://www.aftenposten.no/amagasinet/article3503305.ece
DET ENE HJØRNET av skolegården er det en klynge med elever. De roper og ler. Midt i klyngen står en noe småvokst og duknakket gutt på 10 år. Ved siden av ham en høy, kraftig gutt med truende stemme. «Slutt med å tro at du er noe, hører du.» Den kraftige dulter bort i armen hans med knyttneven. «Du er ikke noe bedre enn oss andre, hører du.» Nye dult. «Hvorfor er du kamerat med han i sjuende? Er ikke vi gode nok? Hvis du ikke slutter med det, kommer jeg til å gi deg juling.» Den minste av dem sier noe lavt og uforståelig. «Hva sa du? Hadde du noe du ville si? Tør du ikke å snakke?» kommer det truende fra den kraftige. Elevene rundt roper «Gi?n juling. Han er en dritt.» Et par av dem dytter borti den minste med overkroppen så han faller. «Greier du ikke å stå på beina, eller? Har du lest så mye matte at du ikke orker å stå oppreist?» kommer det fra den kraftige. Fra mobberen. Kontrollerende. Hva kjennetegner mobberne? De har ofte en sterk trang til å dominere andre og kontrollere de sosiale situasjonene de deltar i. Han eller hun opptrer ikke bare aggressivt overfor den som mobbes, men også overfor voksne. Mange av mobberne har utviklet en fiendtlig innstilling til skole og autoriteter. Deres opptreden tyder på en sterk selvtillit, og mange ganger er den kombinert med fysisk styrke. Mangel på empati innebærer at man ikke er i stand til å sette seg inn i andre menneskers følelser. Man greier for eksempel ikke å synes synd på en person som blir rammet av noe ubehagelig eller som har vært utsatt for et uhell. Forskning viser at manglende empati har sammenheng med at man ikke kan gjenkjenne variasjoner av følelser hverken hos seg selv eller andre, men at det begrenser seg til noen få; for eksempel sint og glad. Å være lei seg, nervøs, spent, engstelig og redd kjenner ikke disse personene igjen, og de greier derfor heller ikke å reagere følelsesmessig overfor dem. Genetisk komponent. Når man er disponert for å dominere andre, være sint og kontrollerende, vil den sosiale påvirkningen man får i oppveksten gjennom foreldrene, kamerater og andre voksne, ha stor betydning for i hvor stor grad disse adferdsmønstrene blir utviklet. En av de viktigste påvirkningsfaktorene vi kjenner, er hvilke rollemodeller du har. Hvis far eller mor opptrer aggressivt i konfliktsituasjoner, bruker fysisk avstraffelse, ironi og hån overfor et barn med talent for aggresjon og kontrollutøvelse, øker sannsynligheten sterkt for at dette barnet også vil anvende fysisk straff, ironi og hån overfor andre. Altså typiske trekk hos en mobber. Så hvis man er arvelig disponert for å utvikle spesielle personlighetstrekk, vil oppdragelse og sosial læring ha spesielt stor betydning for hvordan dette talentet blir utviklet. Mobbere og personer med personlighetsforstyrrelser evner ikke alltid å se at deres adferd er krenkende overfor andre. Noen ganger fører dette til at det er vanskelig å samarbeide med foreldre til mobbere, ettersom de selv kan ha noen av de samme personlighetstrekkene. Man kan si at arv og miljø forsterker hverandre hvis far eller mor har de samme egenskapene. Mobbing i skolealder er en risikofaktor for kriminalitet og vold senere i livet. Svært mange av dem som sitter fengslet for voldskriminalitet, startet i skolealder med adferdsproblemer og mobbing. Overgrep. Forskning viser at det er viktig at hele skolen eller barnehagen deltar i arbeidet mot mobbing slik at hele personalstaben får en felles forståelse av fenomenet og tilegner seg felles regler og strategier for å motvirke mobbing. Vår fremste mobbeforsker Dan Olweus sier følgende: Når foreldre og skole bryter tausheten, deler informasjon med hverandre og samarbeider om å finne løsninger uten å skylde på hverandre, kan de komme langt i arbeidet med å redusere problemet. Faresignaler: Se også artikkel i dokumentarkivet om - "Symptomer på posttraumatisk stresslidelse blant mobbeofre" |