header

Hjem Artikler Hva er panikkangst
Hva er panikkangst Skriv ut

Panikkangst er en tilstand hvor du plutselig og uventet får anfall med intens frykt eller ubehag. Anfallene går ut på at du er redd for å bli gal, for å dø, eller for å miste kontrollen over deg selv.
Tilstanden ledsages av kroppslige fenomener som skjelving, svette, hjertebank, brystsmerter, svimmelhet, pustevansker, kvalme eller ubehag i magen.
Anfallet har ikke forbindelse med spesielle situasjoner eller til objektiv fare, og fremstår som uforklarlig (da kalles det fobisk angst). Anfallet oppstår plutselig, når maksimum i løpet av få minutter, og går over i løpet av minutter. Du føler deg frisk mellom anfallene. Under anfallet har du sterkt behov for hjelp, og etter et anfall er frykten stor for at anfallet skal komme igjen. Du kan komme til å utvikle en annen type angst, såkalt forventningsangst om nye anfall. Derfor prøver du å unngå steder eller personer som du forbinder med tidligere anfall.


Panikkangst forekommer hos omtrent 1% av befolkningen, ca 10% har en eller annen gang opplevd et panikkanfall. Tilstanden debuterer gjerne omkring 20-årsalderen og de som er mest plaget befinner seg i alderen mellom 25 og 44 år. Kvinner rammes oftere enn menn.

Hva forårsaker panikkangst?

Ustabilitet i den delen av nervesystemet, som styrer bl.a. puls, pust, tarmfunksjon, gir økt evne til å reagere i visse situasjoner. Signalstoffene adrenalin og noradrenalin er de viktigste stoffene som frigjøres. Det oppstår en "alarmreaksjon" i kroppen og man mister kontrollen. Anfall kan også utløses ved endrede forhold i hjernestammen forårsaket av for eksempel forandringer i karbondioksydnivået i blodet (hvis man puster for mye og for fort).
En psykologisk forklaring går ut på at panikkanfall oppstår når du feiltolker ufarlige signaler fra kroppen, som for eksempel at man kjenner hjerteslagene sine, som farlige. Dette vil lede til en ond sirkel der signalene fra kroppen forsterkes, hjertet begynner å slå kraftigere og fortere, noe som igjen øker angsten.
Arv kan spille inn. Det viser seg at pasienter med panikklidelse ofte var engstelige og sky i barndommen. De er ofte lite selvhevdende, noe avhengige, og frykter konflikter.

Hvordan diagnostiseres tilstanden?

En god beskrivelse av anfallene er viktig. Siden anfallene forsvinner etter få minutter, vil du selv og omgivelsene oppfatte dem som astma, hjertesykdom eller annen alvorlig sykdom. Måling av blodtrykk og undersøkelse av aktuelle organer som hjerte, lunger, mage benyttes derfor til å avdekke at ikke noe er galt. Blodprøver eller ev. andre undersøkelser er også normale, men kan benyttes til å utelukke annen sykdom.

Hvordan behandles tilstanden?

Behandlingens hensikt er få kontroll over anfallene, få redusert antallet anfall samt å minske angsten for nye anfall.
Informasjon om tilstanden er svært viktig. Det hjelper å få en forklaring på hvordan symptomene oppstår, og hva de skyldes. Det kan også hjelpe å drive anfallsregistrering ved å føre en symptomdagbok.
Mange trenger ikke medisiner. Men basert på forskning og erfaring er den beste behandlingen i dag antidepressiver, midler som opprinnelig ble laget for å behandle depresjon. De kan gi deg kontroll over sykdommen og bringe anfallene til opphør, men anfallene kan komme tilbake når du slutter med medisinen. Samtaleterapi kan også være gunstig. Tidligere ble benzodiazepiner (Vival®, Valium®, Stesolid®, Sobril® bl.a.) hyppig brukt, men i dag vil legene som regel fraråde det. Selv om disse preparatene kan dempe et anfall, er det en betydelig fare for å bli avhengig av denne typen medisin.

Hvordan er langtidsutsiktene?

Behandling gjør at prognosen ved panikklidelse er relativt god