Kognitiv tilnærming

Mens assosiative teorier om læring hevder at læring skjer ved en kobling mellom stimulus og respons, vektlegger kognitive teorier hvordan persepsjon og tankeprosesser påvirker læring.

I 1955 la psykologen George Kelly (1905-1967) frem en teori som har blitt stående som en milepæl i utvikling av kognitiv personlighetspsykologi.(Helstrup/Kaufman 2000,s.358) Ifølge Kelly skyldes angst mangelen på evne til å predikere fremtidige begivenheter, som igjen skyldes individets uhensiktsmessige bruk av personlige virkelighetskonstruksjoner. Det er ikke erfaringene som sådan som bestemmer om vi får problemer, men måten vi tolker erfaringene på. Dette grunnsynet er en hovedpilar i moderne kognitiv psykoterapi. Ut ifra kognitiv psykologi er kognitiv terapi utformet, vesentlig i USA av Albert Ellis (professor i psykologi i New York) og Aaron Beck( professor i psykiatri ved University of Philadelphia).

Utgangspunktet for den kognitive terapien er følgende tese: Innholdet i et menneskes tanker er i høy grad bestemmende for dette menneskets følelsesopplevelser og leder til en bestemt atferd.

Man kan se på forholdet mellom tanker, følelser og atferd som en sirkulær prosess hvor det foregår en stadig vekselvirkning.

I kognitiv terapi går man ut ifra at "tankefeil", såkalt dysfunksjonell tenkning, kan disponere for og vedlikeholde følelsesmessige problemer. Behandlingen tar sikte på å diagnostisere og forandre pasienters tenkning, for derigjennom å påvirke følelser og atferd.

Pasienten deltar aktivt i behandlingsprossessen, som tar sikte på å klargjøre pasientens tenkning og følelser i forskjellige situasjoner i dagliglivet. Typisk for terapien er utstrakt bruk av hjemmeoppgaver. Fokusering på pasientens tenkning skiller kognitiv terapi fra atferdsterapi.

Den kognitive modell er integrativ, d.v.s. at den forbinder kroppslige signaler, tanker, følelser og atferd i en sammenheng med omverdenen som mennesket alltid befinner seg i.(Oestrich 2000,s.69) Hver del vil nødvendigvis påvirke de andre. Når for eksempel humøret er dårlig, blir tankene destruktive og dystre, atferden blir tilbakeholden, og fysisk kan det oppstå symptomer på smerte og ubehag. I kognitiv terapi er det snakk om oppdagelse under veiledning. Pasienten oppdager hele tiden noe nytt, og terapeuten er også på oppdagelse. Ekspertrollen endres vesentlig for den kognitive terapeut. Det gjelder ikke mer å ha de riktige svarene, men å stille de nødvendige spørsmålene.(Oestrich 2000,s.69) Man kan ikke prate en pasient ut av eller vekk fra en irrasjonell ide. Det er gjennom automatiske tanker, underliggende antakelser og personlige skjemaer, at pasienten selv oppdager hvor uholdbar antakelsen er.(ibid,s.72)

Under vil jeg definere disse begrepene før jeg gjør rede for den kognitive omstruktureringen som følger en sokratisk dialog, noe som utgjør en vesentlig del i en kognitiv tilnærming.

Automatiske tanker

Med automatiske menes de tanker som i en gitt situasjon kommer først. De er ofte ledsaget av til dels sterke følelser. De automatiske tanker er som regel ubevisste og ligger mellom opplevelsen og den emosjonelle reaksjon. De er ikke resultat av fornuftig eller logisk tenkning, de bare finnes der. De assosieres til bestemte utløsende situasjoner og er vanskelige å avbryte. E.k.s.: Du kalles inn på sjefens kontor, og tenker umiddelbart: Hva er det nå for noe galt jeg har gjort? Den ledsagende følelsen er frykt.

Underliggende antakelser

Er regler og holdninger, overbevisninger som er stabile og generelle. De viser hvordan verden ser ut i et individs personlige perspektiv. Utsagn om selvet, verden og fremtiden kommer inn under en persons underliggende antakelser. E.k.s.: Jeg kan ikke stole på noen. (Oestrich 2000,s.72) Personlige skjemaer Er tilegnet tidlig i livet, og fungerer som organisator for kognisjoner. De styrer informasjonsprosessen og atferd, skjemaets styrke avhenger av betingelsene under innlæringen.(Oestrich 2000,s72)

Personlige skjemaer blir også oversatt med leveregler, og de dannes særlig ut ifra erfaringer i forholdet til autoritetsfigurer. De kan være bevisste, førbevisste eller gjemt i underbevisstheten. Leveregler danner et slags filter for våre opplevelser og bestemmer hvordan vi bearbeider, tolker og lagrer stimuli så vel fra omverden som fra vårt eget indre miljø. I kognitiv terapi tar man opp de skjemaer som er urealistiske og dysfunksjonelle, d.v.s. dårlig egnet til å håndtere hverdagen på en uproblematisk måte.