header

Hjem Artikler Personlighetsforstyrrelser
Personlighetsforstyrrelser Skriv ut

En personlighetsforstyrrelse er en psykiatrisk lidelse som er kjennetegnet ved avvik i personlighetstrekk. Dette vil vise seg i form av urimelige reaksjoner innen mange personlige og sosiale situasjoner.

Et menneskes personlighet omfatter stabile mønstre av oppfatning, tenkning og atferd som kjennetegner det enkelte menneske. Vår personlighet er oppbygd av en rekke personlighetstrekk, som i større eller mindre grad kommer frem i samhandling med andre mennesker. Slike trekk er for det meste ubevisste for mennesket selv.

Hvis det mønster av oppfatning, tenkning og atferd som kjennetegner det enkelte menneske, avviker fra hvordan gjennomsnittet av individer i en kultur oppfatter, tenker, føler og forholder seg til andre på, kan det dreie seg om en personlighetsforstyrrelse. Slike mønstre er stabile, og vil komme til uttrykk innenfor flere områder av psykisk og sosial fungering. En personlighetsforstyrrelse kan anses som en forstyrrelse i utviklingen av personligheten. Dette gjør at denne gruppen lidelser ofte kommer til uttrykk allerede i ungdomsårene og fortsetter inn i voksen alder.

Personlighetsforstyrrelser er ofte, men ikke alltid, ledsaget av varierende grader av subjektivt ubehag og svekket sosial fungering. De er ikke et resultat av andre psykiske lidelser, men de kan gå forut for eller foreligge samtidig med dem.

Personlighetsforstyrrelsene omfatter en gruppe lidelser hvor den enkelte personlighetsforstyrrelse klassifiseres etter de personlighetstrekk som er mest framtredende.

Det antas at 10-13% i en normalbefolkning oppfyller de diagnostiske krav som stilles til en eller flere av de spesifikke personlighetsforstyrrelsene.

Hva kjennetegner de ulike personlighetsforstyrrelsene?

Paranoid personlighetsforstyrrelse 

Denne personlighetstypen er karakterisert ved mistenksomhet, mistillit, tolker handlinger fiendlig eller foraktfullt, følsomhet for krenkelser. Personer med denne forstyrrelsen har ofte overdreven tro på egen kunnskap og evner, og de unngår ofte nære forhold til andre. De søker etter skjulte meninger i alt og finner uvennlige hensikter i det andre gjør. De er raske til å utfordre venners og families lojalitet, og de virker ofte kalde og fjerne i forhold til andre. De skylder ofte på andre og bærer ofte langvarig nag til andre.

Schizoid personlighetsforstyrrelse

Personer med denne personlighetstypen er sky, viser tilbaketrekning fra kontakt, viser lite følelser, foretrekker fantasi og enslige aktiviteter. De ønsker oppriktig å være alene og har ikke noe hemmelig ønske om popularitet. De søker gjerne til jobber som innebærer liten sosial kontakt. Deres sosiale ferdigheter er ofte svake, og de viser ikke behov for oppmerksomhet eller akseptering. De oppfattes som humørløse og fjerne, og de betegnes ofte som "einstøinger".

Schizotyp personlighetsforstyrrelse

Mange tror at dette er en mild form for schizofreni. Tilstanden er karakterisert ved eksentrisk atferd, upassende følelser, bisarre ideer, tilbaketrekning fra kontakt. De tror av og til at de har ekstraordinære sanseegenskaper eller at urelaterte hendelser er knyttet til dem på en eller annen viktig måte. De er ofte opptatte av eksentriske aktiviteter og har vansker med å konsentrere seg over lengre tid. De snakker ofte på en overdreven måte, og det er vanskelige å følge tankegangen deres.

Narcissistisk personlighetsforstyrrelse

Slike personer er karakterisert av selvopptatthet. I likhet med de hysteriske personlighetsforstyrrelsene søker de oppmerksomhet og ros. De er utnyttende, har storhetsforestillinger, har manglende evne til innlevelse (empati) og nedvurderer andre. De overdriver sine prestasjoner og forventer at andre skal anerkjenne dem som en ener. De velger ut sine venner fordi de tror at ikke hvem som helst er verdig deres vennskap. De er opptatte av å gjøre et godt førsteinntrykk, men har vansker med å opprettholde langvarige vennskap eller forhold. De er vanligvis uinteresserte i andres følelser, og de kan utnytte andre.

Dyssosial (antisosial) personlighetsforstyrrelse

En vanlig misforståelse er at personer med antisosial personlighetsforstyrrelse har dårlige sosiale ferdigheter. Men det motsatte er ofte tilfelle. Det typiske for disse personene er mangel på samvittighet. De opptrer sosialt ansvarsløse og normløse, utnyttende, impulsive, hensynsløse. Personer med denne forstyrrelsen viser ofte kriminell atferd. De oppfatter sine ofre som svake og som fortjener å bli lurt. De lyver ofte og de stjeler. I mange tilfeller er de skjødesløse med penger, og de gjør ting uten å tenke over konsekvensene. De er ofte aggressive, og de er mye mer opptatte av egne behov enn andres behov.

Hysterisk (histrionisk) personlighetsforstyrrelse

Disse personene er hele tiden på jakt etter oppmerksomhet. De er dramatiserende, følelsesmessig ustabile og viser overflatiske følelser. De må være i sentrum av oppmerksomheten hele tiden, og de avbryter ofte andre for å dominere samtalen. De bruker et svulstig språk til å beskrive hverdagshendelser, og de søker hele tiden ros og anerkjennelse. De kan kle seg provoserende eller overdrive sykdom for å få oppmerksomhet. De overdriver også vennskap og forhold, og de tror at alle elsker dem. De er ofte manipulerende. 

Emosjonelt ustabil (borderline) personlighetsforstyrrelse

Disse personene er typisk impulsive, har svingende og sterke affekter, har dårlig selvbilde, er selvdestruktive og inngår ustabile relasjoner. De utviser konstante stemningssvingninger og har ofte sinneutbrudd. Ofte tar de ut sinnet på seg selv og skader seg. Selvmordstrusler og selvmordsforsøk er ikke uvanlige. De tenker veldig mye svart og hvitt, og de inngår ofte intense, konfliktladde forhold med andre. De blir raskt sinte når de ikke oppnår det de har tenkt.

Tvangspreget personlighetsforstyrrelse

Personer med denne forstyrrelsen er ekstremt opptatte av orden. De er perfeksjonistiske, samvittighetsfulle, stivbeinte, detaljopptatte, kontrollerte. Deres behov for å gjøre alt "riktig" forstyrrer ofte deres produktivitet. De fanges opp av detaljer og mister det store bildet. De setter urimelig høye krav til seg selv og andre, og de er ofte svært kritiske til andre når de ikke lever opp til disse kravene. De unngår å arbeide i team og mener at de andre er for skjødesløse eller inkompetente. De unngår å ta beslutninger fordi de frykter å gjøre feil, og sjelden er de generøse med sin tid og sine penger. De har ofte vansker med å uttrykke følelser.

Unnvikende personlighetsforstyrrelse

Dette er personer som er karakterisert ved ekstrem sosial angst. Personer med denne forstyrrelsen føler seg ofte utilstrekkelige, unngår sosiale situasjoner og søker jobber med liten kontakt med andre. De frykter avvisning, er nærtagende, engster seg for at de skal dumme seg ut foran andre, har en lengsel etter å bli likt og akseptert. De overdriver de mulige vanskelighetene i nye situasjoner for å slippe å delta eller være med. Ofte skaper de fantasiverdener som erstatter den virkelige verden. Til forskjell fra schizoide personlighetsforstyrrelser lengter de med unnvikende personlighetsforstyrrelse etter å oppnå sosiale forhold til andre, men føler at de er ute av stand til å klare det. De er ofte deprimerte og har lav selvfølelse.

Avhengig personlighetsforstyrrelse

Typisk for denne personlighetsforstyrrelsen er ønsket om å bli tatt vare på. De er uselvstendige, overlater ansvaret til andre, er hjelpeløse og utrygge uten en partner. De klenger seg til andre og er redde for å miste dem. De kan få selvmordstanker når et forhold brister. De overlater til andre å foreta viktige beslutninger for dem, og de hopper ofte fra forhold til forhold. De blir gjerne værende i mishandlingsforhold. De er svært nærtakende for avvisning. De føler seg ofte hjelpesløse og deprimerte.

Hva forårsaker personlighetsforstyrrelser?

Hos de fleste med personlighetsforstyrrelser spiller arv kun en mindre rolle. Viktigere er medfødt temperament og de oppvekstvilkår personen lever under. Spesielt viktig er kvaliteten på nære relasjoner, og da særlig tilstedeværelse av overgrep, forsømmelse, ustabilitet, grenseløshet og utrygghet.

Hvordan settes diagnosen?

Diagnosen settes på bakgrunn av gjentatte samtaler med lege, informasjon fra mennesker i personens omgivelser og evt. resultater av spørreskjemaer utfylt av pasienten. Det kan ta lang tid før en person får en slik diagnose, og ledsagende lidelser som angst og depresjon kan i mange tilfeller være det mest synlige på et tidlig tidspunkt.

Behandling av personlighetsforstyrrelser

Behandlingen av personlighetsforstyrrelser har som mål å opprette bedre sosial fungering og tilpasning. I tillegg forsøker man å redusere akutt oppståtte symptomer, som for eksempel psykoser. Videre ytes støtte til å ri av kriser i forholdet til de nærmeste.

I behandlingssammenheng deles personlighetsforstyrrelsene i to grupper: milde og alvorlige personlighetsforstyrrelser. De milde personlighetsforstyrrelsene omfatter unnvikende-, tvangspreget- og avhengig personlighetsforstyrrelse, mens resten regnes blant de alvorlige.

Hovedbehandlingen for de milde personlighetsforstyrrelsene er samtalebehandling over lang tid (langtids psykoterapi). Dette foregår hos spesialist. En del vil ha bruk for tilleggsbehandling mot depresjon og angst.

Ved alvorlige personlighetsforstyrrelser kan det bli nødvendig med innleggelse og medisinsk behandling ved kriser, i tillegg til langtids psykoterapi. Støttesamtaler hos allmennpraktiker kan også være aktuelt.

Videre forløp av personlighetsforstyrrelser

Personligehtstrekk er i utgangspunktet stabile etter at en person har nådd voksen alder. Dette gjør at menneskets personlige trekk kun i liten grad vil forandre seg uten behandling, selv om visse trekk som for eksempel impulsivitet kan svekkes med alderen.

Mennesker med personlighetsforstyrrelser har større tendens til å utvikle depresjon og angst, spiseforstyrrelser og rusmiddelmisbruk. Videre er det en viss overvekt av kriminalitet og selvmordsforsøk. Hyppigheten av slike komplikasjoner til lidelsen vil avhenge av hvilken personlighetsforstyrrelse personen har, og om vedkommende får behandling eller ikke.

Behandlingsresultatene er varierende, men gir bedre prognose enn det som finnes hos dem som ikke får behandling.