Nye begreper dukker stadig opp i forsøket på å få bedre grep om vår forståelse av verden. Ofte bærer nye begreper i seg ideer om nye måter å håndtere tilværelsen på. Både innen forskning og politikk hører vi stadig oftere begrepet ”evidens” brukt, - men hva betyr det og hva bærer det i seg? Dr. Edgar Marthinsen

Rapporten er skrevet av forsker Maren J. Helland og avdelingsdirektør Kristin S. Mathiesen og utgitt med støtte fra Helsedirektoratet.Rapporten gir et bredt bilde av hverdagslivet og den psykiske helsen til ungdom fra vanlige familier i Norge nå.
Rapporten inneholder viktig og oppdatert kunnskap som bør være uunnværlig for fagfolk, politikere og frivillige som arbeider med å legge til rette for at alle unge i Norge skal ha god psykisk og fysisk helse og for at ungdom med psykiske plager skal ha gode helsetjenester.

Rapporten presenterer resultater fra analyser av registerdata om barnevern. Materialet dekker perioden 1990-2005 og består av over 120.000 tidligere og nåværende barnevernsklienter. Et sammenlikningsutvalg på 112.000 personer som ikke har vært i barnevernet, er også med i analysene. I tillegg til data om barnevern inneholder materialet bl.a. registerdata om siktelser for forbrytelser, bruk av sosialhjelp, dødsårsaker og ulike trygdeytelser.

I denne rapporten ser vi på hva som oppleves som de største utfordringene i samarbeidet mellom stat og kommune innen barnevernet i dag. Videre hvilke tiltak og løsninger som kan bedre samarbeidet. Samarbeidet belyses ved hjelp av data fra en kvalitativ intervjuundersøkelse som ble gjennomført våren 2009. I alt 19 informanter, som er ulikt plassert i barnevernets organisasjon, enten i Bufdir sentralt, på regionnivå, i fagteam eller i kommunene, samt to fylkesnemndledere er intervjuet. Landsorganisasjonen i Norge (LO) har vært oppdragsgiver for prosjektet.

I denna studie redovisas förändringar hos 146 patienter som fått vård på 23 psykiatriska behandlingshem i Sverige. Patienterna var i genomsnitt 26 år
när behandlingen påbörjades och de delades in i grupperna schizofreni,andra psykoser, personlighetsstörningar och övriga axel 1 störningar enligt
DSM-systemet och neurotisk, borderline och psykotisk personlighetsorganisation enligt Kernbergs system. Sluttrapport av Bengt-Åke Armelius.

Artikkel av B Duncan der han stiller spørsmål om hva som er "evidens basert praksis"

Hva er et vi har evidens for. Ønsket om å finne årsaken til obsevert effekt - et foredrag av Bernt Åke Armelius

Variert forskningsdesign, klinisk ekspertise og en bred og fordypet kunnskap om klienter i kontekst er byggesteiner i den vide definisjonen av evidensbasert praksis i psykologi som Norsk psykologforening nå har sluttet seg til. Artikkelen er basert på et fordrag om Amerikansk psykologforenings (APAs) Report of the 2005 Presidential Task Force on Evidence-Based Practice (Levant, 2005) som ble holdt på NPFs kickoff-konferanse på Vettre konferansesenter 10. mars 2006. Av M H Rønnestad.

En artikkel av Siri E. Gullestad skriver om man ikke er i behov av en utvidet begrepsforståelse av evidensbegrepet innenfor psykoterapi.

Artikkel av Leif E O Kennair

En artikkel av Ted Reichborn - Kjennerud og Erik Falkum

Rapporten presenterer kunnskap fra norsk og utenlandsk forskning om hjelpetiltak i barnevernet og om hva som finnes av forskningsmessig belegg når detgjelder virkninger. Totalt sett foreligger det elativt lite forskningsbasert kunnskap om virkningene av de ulike tiltakene, med unntak av enkelte av de nyere tiltaksformene.I norsk sammenheng er det behov for bedre og mer omfattende forskning som i langt større grad vektlegger design som muliggjør konklusjoner knyttet til effekter av de iltakene som implementeres, og som er tydelige på utfallsmål.

Effekten av 2 versioner av ett föräldraträningsprogram (PMT) för föräldrar till barn med utåtriktade beteendeproblem utvärderades i en randomiserad studie. Resultaten visade att båda versioner av föräldraträningen signifikant förbättrade barnens utåtriktade beteendeproblem och vissa av föräldrarnas uppfostringsfärdigheter. Komet gav även signifikanta förbättringar på barnens sociala kompetens. Artikkel av Ebba Dahlman och Annika von Otter

I dette prosjektet gir Fafo en samlet, helhetlig beskrivelse og analyse som kan gi grunnlag for en debatt om felles utfordringer for fagbevegelsen i offentlig sektor. Bakgrunnen er de store endringene i offentlig sektor som medfører utfordringer av både faglig-politisk og organisatorisk art.

SDQ (Strength and Difficulties Questionnaire) er et nytt spørreskjema for kartlegging av psykiske vansker og ressurser hos barn og unge, fra 4-16 år.

Både hjernen og våre kognitive evner endres kontinuerlig gjennom hele livet. I denne artikkelen forsøker forfatterne å forklare hvordan endringer i hjernens oppbygning kan føre til endringer i kognitiv funksjon gjennom å bruke eksempler fra utvikling, aldring og kognitiv trening. En artikkel av; 

Kristine B. Walhovd Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Avdeling for nevropsykologi og rehabilitering, Ullevål universitetssykehus

Anders M. Fjell Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Avdeling for nevropsykologi og rehabilitering, Ullevål universitetssykehus

"You can't do cognitive therapy from a manual any more than you can do surgery from a manual" Aaron T. Beck, New York Times - Artikkel av Barry L. Duncan and Scott D. Miller

Denne rapporten er første publikasjon i den foreløpig siste oppfølgingen av 85 ungdommer med atferdsvansker. Rapporten er i stor grad basert på det kvantitative datamaterialet. Hensikten var å først få en oversikt over materialet, for deretter å gå mer i dybden via de kvalitative dataene. Av Ingeborg Marie Helgeland / HIO-rapport 2001 nr 8

Ungdomars delaktighet i sin behandling - en forskningsrapport av Anne Hermodsen og Cecilia Hansson - SiS