Denne artikkelen er ment som et innlegg for å skape debatt om den tilsynelatende rådende oppfatning om funksjonelle analyser som det eneste verktøy for analyse av problematferd. Artikkel av Atle Kalvik og Pål Skogstad Avd. for voksenhabilitering, Ullevål sykehus

Atferd er styrt av gener, natur og omgivelser Mennesket har alltid forsøkt å tolke dyrs atferd og vaner ifm. jakt og fiske, husdyr og kjæledyr Studiet av dyreatferd har vært nødvendig for at mennesker har kunnet overleve. Atferd omhandler hva et dyr gjør, hvorfor det gjør det og hvordan det responderer på stimuli i det omkringliggende miljø. Det er ingen prinsippiell forskjell på atferd hos dyr og mennesker.

Mennesket har alltid forsøkt å tolke dyrs atferd og vaner ifm. jakt og fiske, husdyr og kjæledyr Studiet av dyreatferd har vært nødvendig for at mennesker har kunnet
overleve........... artikkel av Halvor Aarnes

Artikkelen dreier seg om utprøving av et kurs i barneoppdragelse for vanlige foreldre med vanlige barn. Ideen til kurset kom fra våre forelesninger i psykologi der vi ble kontaktet av høgskolestudenter som ønsket råd om barneoppdragelse. Deltakerne i studien er studenter og foreldre som opplevde at hverdagsproblemer gjorde det vanskelig å fullføre utdanningen. Det sentrale i kurset var å stimulere deltakerne til å prøve ut konkrete teknikker, og å studere atferdsanalytiske prinsipper som kan være til hjelp ovenfor flere atferdsformer.......

Artikkelen beskriver behandling av skolevegring hos en gutt som ikke hadde vært på skolen på ett og trekvart år. Gutten hadde angst, og hadde i tillegg lært relativt sofistikert
unngåelsesatferd. Behandlingen gikk ut på eksponering og responsprevensjon. Sistnevnte skjedde i form av ekstinksjon av unnslippelse. Artikkel av Jan-Ivar Sållman

Er det slik at standardisering og manglende individualisering er kjennetegnende for atferdsanalytisk praksis i dag, og er det i så fall noe som følger av nødvendighet av behavioristisk teori og syn på mennesket? Er standardisering noe ubetinget uønsket, eller kan det tenkes også å ha positive følger for opplæring og behandling av enkeltindivider?

Presidentens tale ved ABA-kongressen 1980 Jack Michael Western Michigan University Oversatt av Jon Arne Farsethås

Både internasjonalt og her i landet er feilframstillinger av Skinners og atferdsanalysens/behaviorismens grunnleggende standpunkter svært vanlig. Dette gjelder på mange områder. Misforståelser av forholdet mellom atferdsanalytiske grunnprinsipper er vanlig, på den måten at bestemte metoder er nødvendige anvendelser av grunnprinsippene. En artikkel av Børge Holden

En artikkel av B. F. Skinner

Donald M. Baer, Montrose M. Wolf, og Todd R. Risley University of Kansas Oversatt av Jon Arne Farsethås Analysen av individuell atferd er vitenskapelig demonstrasjonsområde hvor vi har en rimelig grad av forståelse (Skinner, 1953), omfattende beskrivelse (Sidman, 1960) og en utbredt praksis (Journal of the Experimental Analysis of Behavior, 1957)

Artikkelen av J A Farsethås dreier seg om forholdet mellom eksperimentell og anvendt atferdsanalyse.

Det er vanlig å kategorisere, eller diagnostisere, problematisk atferd som psykiske lidelser. Artikkelen argumenterer for at diagnostisering kan være en nyttig kategorisering av atferd. Atferdsanalytikere bør drive med det, av hensyn til kontakt med andre fagfolk og for å gjøre atferdsanalyse mer kjent. Noen oppfatter imidlertid en psykisk lidelse som noe mer enn den atferden som er grunnlaget for å diagnostisere den, og har overdrevne forventninger til verdien av spykiatrisk diagnostikk.......

Det som ofte omtales som selvstimulering, er et utbredt fenomen blant grupper av de klientene og elevene vi jobber med. Selvstimulering i seg selv er ikke hverken unormalt eller uønsket, men kan være problematisk i visse sammenhenger og under visse betingelser. Denne artikkelen vil belyse HVA selvstimulerende atferd er, HVORFOR det forekommer, HVORFOR vi eventuelt skal sette inn tiltak mot selvstimulering, og HVORDAN vi kan redusere eller endre selvstimulering. Artikkel av Jarle Eknes.

Ulikheter innen behaviorismen generelt og atferdsanalysen spesielt har blitt beskrevet på mange måter. Noen av de vanligste distinksjonene er grunnforskning versus anvendt forskning, klinisk versus ikke-klinisk, atferdsterapi versus atferdsanalyse, og eksperimentell atferdsanalyse versus anvendt atferdsanalyse............