ACT er en såkalt tredje generasjons atferdsorientert psykoterapi. Den vektlegger psykologiske fenomeners kontekst og funksjoner, normale verbale prosesser som årsak til patologi, og betydningen av oppmerksom tilstedeværelse. Artikkel av Børge Holden

Ved systematisert erfaringsbasert læring i form av åtferdseksperiment dreg terapeutar handling aktivt inn i behandlinga. Vi viser at vi bryr oss om kva pasienten gjer, og vi er med for å observere og vegleie.

Eksponeringsbaserte tilnærminger har den beste dokumentasjonen i traumebehandling. Men i noen tilfeller er eksponering ikke tilrådelig. Hvilke kriterier bør gjelde for å hjelpe pasienter til å konfrontere traumer?

Kognitiv atferdsterapi har en sentral og veldokumentert plass i en tverrfaglig tilnærming til kroniske smerter. Et gruppetilbud er utviklet ved Haukeland sykehus.

Det har tidligere blitt antatt at psykotiske symptomer som vrangforestillinger og hallusinasjoner ikke kan være gjenstand for psykoterapi. Nyere forskning når det gjelder psykoseproblematikk, tyder på at det motsatte er tilfellet. Artikkel av Roger Hagen og Vegard Klausen

Artikkelen presenterer et prosjekt om fagutvikling som gjennomføres ved Familieavdelingen ved Modum Bad og som beskriver en kognitiv parterapimodell. Denne drøftes opp mot et systemisk perspektiv, og det argumenteres for at forståelsen av individuell sårbarhet kan være et grunnlag for forståelsen av parets samspill. Artikkel av TERJE TILDEN NORDBY

Kognitiv terapi som metode bør ikke bare være forbeholdt psykologer og leger. Artikkel av Mette Hallberg, Anne Lill Ørbeck

Mange forsøk har vist at ens fysiologiske reaksjon på stress avhenger av hvordan en vurderer situasjonen/tolker hendelsen. En klassisk undersøkelse av Beecher(1959) viste at soldater som var såret i kamp merket lite smerte og krevde mindre medisiner sammenlignet med sivile som hadde fått samme type skade i bilulykker. Dette kom ikke av at soldatenes smerteterskel var blitt redusert. Det viste seg at den var upåvirket fordi de var i stand til å føle prikking fra en pinne og andre stimuli. Smertens betydning var anderledes for dem fordi de ble sendt hjem fra krigstjeneste. Sivile med tilsvarende skader viste sterk angst og klaget over sterke smerter. Mersky (1978) påpekte at idrettsutøvere som ble skadet under konkurranse ikke la merke til smerten så lenge konkurransen varte. Det kan virke som om spenning og aggresjon sjalter ut smertefølelsen. Scharter og Singer (1962) hevdet at tolkningen av perifere fysiologiske forandringer var avgjørende for om forsøkspersoner ble sinte og/eller redde.

Depersonalisering og derealisasjon er plager som ofte opptrer sekundært til andre psykiske lidelser. Kognitiv terapi som kombinerer kjente intervensjoner fra behandling av panikkangst og sosial fobi, har vist god effekt. Artikkel av Lars Dehli

Dette dokumentet er handouts fra en forelesning av Håvard Kallestad Psykolog/forsker St. Olavs Hospital, Avd. For Forskning og Utvikling