Forstyrrelser eller endringer av atferden er den vanligste grunn til at barn og ungdom henvises til undersøkelse og behandling ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker.

Angst og depresjon kan være forbundet med bestemte typer av tankemønstre. Eksempler er overbevisninger knyttet til manglende tilhørighet, svekket autonomi og overdrevne standarder. Ole Johan Hovland Helse Bergen HF, DPS Klinikken Fjell

• Frykt, redsel og angst er normale reaksjoner på ytre og indre hendelser som oppleves som truende eller farlige

Ny kunnskap om genetikk tilsier at vi må endre vårt syn på årsaker til psykologiske vansker. Det er ikke støtte i forskningen for å si at det finnes gener for psykiske lidelser.Det viser seg nemlig at psykososial og psykologisk dynamikk betyr mer for utviklingen av psykologiske vansker enn det mange har trodd. En artikkel av Roar Fosse Psykisk helse Sykehuset Asker og Bærum/ Vestre Viken HF.

Er innsikt en forutsetning for refleksjon og kognitiv terapi? En artikkel om hvordan individets betraktninger er basert på en subjektive opplevelse. Kjernen i kognitiv terapi er å kunne modifisere sine dysfunksjonelle antagelser og artikkelen stiller da spørsmål om i hvilken grad innsikt er nødvendig for refleksjon og mestring. En artikkel av Bodil Kråkvik

Stemningslidelser er forbundet med så vel tilstandsavhengige som varige nevropsykologiske dysfunksjoner. Nevropsykologisk utredning ved depresjon og bipolare lidelser vil bidra til økt kunnskap om etiologi, sykdomsutvikling, dagliglivsfungering og behandling. En artikkel av Nils Inge Landrø Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Stein Andersson Nevroklinikken, Rikshospitalet Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Personlighet, personlighetsforstyrrelser og ytre omstendigheter. Det ligger i begrepet personlighetsforstyrrelser at man skal forholde seg på spesielle måter til situasjoner og omstendigheter i livet. Artikkel av Svenn Torgersen og Victoria Cramer

SOSIAL FOBI - (SOSIAL ANGSTLIDELSE)
EN INFORMASJONSBROSJYRE FOR PASIENTER OG PÅRØRENDE

Anknytningsteorin förknippas i allmänhet med begreppet ”en trygg bas” och bygger på Bowlbys iakttagelser om hur barn påverkas av den miljö de lever i, framför allt relationerna till föräldrar eller andra ”tidiga vårdnadshavare”. ”Huvudlinjen” när det gäller anknytningsteori utgår enligt Patricia Crittenden i hög utsträckning från begreppet ”trygg bas”.