header

Hjem FoU
FoU Skriv ut

Her vil du finne våre artikler.

Utviklingslinjer i Kognitiv Terapi - Del I

Kognitiv terapi og tilnærming fremstår dermed i dag som svært sammensatt. Kognitiv tilnærming brukes som vist i spesifikk behandling av spesifikke lidelser som angst, fobi
og depresjon så vell som til god og positiv oppdragelsespraksis med egne barn og trening i oppmerksomt nærvær i en hektisk og travel hverdag. Dette er mellom annet resultater av
at den opprinnelige kognitive tilnærmingen har gjennomgått flere dyptpløyende utviklingstrinn de siste 40 årene.

Konseptualisering – målarbeid i kognitiv terapi- hvordan gjøre terapi begripelig - Del II

Kognitiv terapi og tilnærming fremstår dermed i dag som svært sammensatt.Kognitiv tilnærming brukes som vist i spesifikk behandling av spesifikke lidelser som angst, fobi og depresjon så vell som til god og positiv oppdragelsespraksismed egne barn og trening i oppmerksomt nærvær i en hektisk og travelhverdag. Dette er mellom annet resultater av at den opprinnelige kognitive tilnærmingen har gjennomgått flere dyptpløyende utviklingstrinn de siste 40årene.

Konseptualisering i terapi dreier seg om kartlegging, identifikasjon og målarbeid. Kognitiv konseptualisering foregår innenfor rammene av en teoretisk modell og danner basislinje, - og mål iarbeidet med utfordringene personen bringer med seg inn terapien

Lokal praksisutvikling – universell nytte?

Lokalt initiert praksisutvikling må gis bedre vilkår. I dag kveles lokal utvikling av praksis, og mangfoldet innskrenkes til fordel for få, men universelle løsninger. Vi er vitne til en omfattende faglig endring innen psykososialt arbeid. Praktisk psykososial utøvelse, mellom annet miljøterapi,akademiseres og spesialiseres.

Det går an – visst går det an; å tilrettelegge for evaluering av resultater

Institusjonsbarnevernets oppgaver er store. Tendenser tyder på at utfordringene som skalhåndteres endres og blir mer sammensatte. Tradisjonelle miljøterapeutiske tilnærmingerutfordres og det rettes kritisk søkelys mot opphold og bruk av institusjoner generelt.

"Att Utvecklas och Vâxa" - FoU Vest ved Universitet i Gøteborg forskningsrapport på MSMT

Dere kan laste ned forskningsrapporten HER.

FoU Vest fikk høsten 2005 oppdraget med å utvurdere overgangen til MSMT ved to av institusjonene.

I studien til FoU Vest blir MSMT belyst ut fra tre ulike aspekter;

Hva består MSMT av? Hva er kvaliteten på miljøterapien inne på institusjonene
Samspillet mellom kommunenes sosialtjeneste og behandlingshjemmene
Den opplevde verdien av behandlingsmetoden

Oppsummert, konkluderer rapporten med at MSMT som behandlingsprogram gir en god effekt på det miljø- terapeutiske arbeidet gjennom en strukturert og systematisk tilnærming til de faktorer som er virksomme ved endringsarbeid. Eksempler på områder er:

* Målarbeid
* Positiv forsterkning
* Her og nå og fremtid for klientene
* Familie- og nettverk
* Virksomme manualer
* Kortere behandlingstid

Forsvarleg målarbeid i barne og ungdomspsykiatriske behandlingsheimar.

Hovudoppgåve i sosialt arbeid av Per Jostein Matre

Fleire faktorar ved mål er viktige for utbytte av behandling. Innhald, spesifisering og at mål er utfordrande utfordrande for den det gjeld utgjer saman med tilpassing til alder, modning og funksjonsnivå nokre faktorar. På andre sida er sosial harmonisering og semje om behandlingsmål med nærpersonar andre viktige faktorar. Kunnskapar frå mange felt har auka interessa for målarbeid i seg og sett fokus på handsaminga av mål i den terapeutiske prosessen. Mål sin natur, og arbeidet med å formulera behandlingsmål er påverka av ei rekkje faktorar. Mellom anna er barn og unge i institusjon avhengig av at me sikrar harmonisering og spesifisering av mål til situasjonar utanfor behandlingssituasjonen.

Seidajokkprosjektet 1994 - 1998

Seidajokkprosjektet har som mål å dokumentere og evaluere behandlingseffekter i arbeidet på en barnepsykiatrisk institusjon. Dette vil bli belyst på to måter. Det ene er å belyse eventuell effektivisering i overføring av behandlingseffekt fra institusjon til klienten i sitt nærmiljø. Det andre er å dokumentere at ny faglig organisering sikrer kvaliteten i tilbudet på en bedre måte enn tidligere organisering og arbeidsmåte.

Dette prosjektet som Seidajokk og Per Jostein Matre med kollegaer iverksatte på midten av nittitallet er av interesse i den pågående debatten om at lite eller ingenting er gjort av systematisk arbeid og evaluering av miljøterapien på institusjoner i Norge. Dette prosjektet viser at dagens ”"nye tanker" er tenkt før, praksis er gjennomført og dokumentert. Utfordringen innenfor det psykososiale feltet er at kunnskap ikke videre utvikles innenfor systemene de har oppstått i. Tendensen med å "kaste ut barnet med badevannet" er sterk når nye og andre spennende ideer og programmer kommer inn i det psykososiale feltet - det blir fort en "alt eller intet" praksis som råder grunnen.